Siste dagane før eg reiste fekk eg ikkje gjort så mykje fornuftig anna enn å pakke og sei hadet til forskjellige folk. Volker (professoren) køyrte meg til flyplassen på torsdag, og eg tilbrakte heile dagen i Johannesburg. Eg hadde store planar om å få gjort ein del arbeid på flyplassen, men macen min nekta å skru seg på heile turen! Når eg kom heim igjen fekk Knut Are ordna den med ein gong. LITT irriterande! Sjølve turen gjekk så greitt som ei så lang reise kan gå, og det var veldig godt å gå ut av flyet på Gardermoen! Sjølv om Knut Are var for sein (bilulykke på vegen, pluss haustferierush) og ingen stod med armane utslått når eg kom ut, var det veldig fint å sjå han igjen! Denne veka blir tilbrakt på Hafslo, Knut Are har teke seg ei ferieveke og me skal nyte hausten på Hafslo fram til søndag! :)
Det er merkeleg kor fort tida går! Plutseleg har eg hatt endå eit Afrika-opphald på over to månadar. Det har som sagt tidlegare vore ganske annleis enn Zambia-opphaldet, og eg har lært utruleg mykje både om meg sjølv (eg har aldri budd åleine før, så det var ein utfordring), folka, samfunnet og politikken i Sør-Afrika.
Mange av dei eg har treft i Sør-Afrika har spurt meg kvifor eg valte å reise til Sør-Afrika. Svaret dei har fått er at eg har vore interessert i Sør-Afrika sidan eg var ganske lita. Eg vaks opp med Mandela og Tutu på TV'n og har vore fasinert av dei lenge. Etter kvart som eg vart eldre har eg forstått meir og meir, og har ikkje vorte mindre fasinert. Når eg skreiv bacheloroppgåva mi, hadde eg i utgangspunktet ein liten del om Mandela, men måtte etter mykje om og men, fjerne det på grunn av mangel på plass. Når eg byrja på masteren kunne eg velje akkurat kor eg ville reise, så då var valet enkelt. Valet vart ikkje vanskelegare av å ha ein sørafrikansk professor og mange artiklar om Sør-Afrika.
Det er mange tragiske skjebner i Sør-Afrika, både for folk og dyr (det blir drepe utruleg mange nashorn for tida for å selge horna deira til Kina); det er mykje kriminalitet, STORE skilnadar mellom fattig og rik, og samfunnet er framleis ganske segregert, i vertfall i Pietermaritzburg. Eg opplevde at dei snakka mykje om "oss og dei", det er ikkje "oss" som sørafrikanarar, men "dei" kvite, "dei" afrikanske, "dei" indiske, og "dei" farga. I utdanningssystemet er det framleis STORE utfordringar og fleire er usikre på om den noverande regjeringa (same parti som Mandela) faktisk vil gjere sitt beste for å betre utdanningssystemet. Ein kan nesten sei at det har gått frå forsoning til korrupsjon, og fleire virkar usikre på kva framtida vil bringe viss det held fram slik. Skilnadane mellom dei skulane eg har vore på (og eg har ikkje vore på dei verste) er så utruleg store at ein kan spørje seg om det i det heile teke er mogleg å snakke om ei minsking av gapet mellom fattig og rik. Eit av mine favorittsitat av Nelson Mandela er: "Education is the most powerful weapon which you can use to change the world". Eg trur det ligg mykje i det. Mange av dei landa som gjer det bra og har bra levekår har utdanna folk. Når massene ikkje har utdanning, er massene ukritiske og lette å leie. Eit av problema i Sør-Afrika er at massene er utan skikkeleg utdanning, og desse er for det meste afrikanske. Dei har frykt for at dei andre partia vil bli dominert av kvite igjen, så viss dei ikkje er fornøgd med noverande regjering, let dei vere og stemme. Ein anna ting med Sør-Afrika er at dei er eit av dei utviklingslanda som brukar mest pengar på utdanning, men utbytte av desse pengane er små. Det er korrupsjon heilt ned til tekstbøker og matprogram og dei har brukt uendeleg mykje pengar på å forandre læreplanen fleire gonger sidan slutten av apartheid. Det er ivertfall mange utfordringar som står i kø før ein kan byrje å tenkje på at gapet mellom fattig og rik skal bli minska.
Sør-Afrika generelt er utruleg komplekst, men også utruleg interessant. Uavhengig av utfordringane og det "negative", har Sør-Afrika fått meg til å komme tilbake fire gonger, så det er noko med dette landet, eller dette kontinentet, som får deg til å ville reise tilbake. Kvar gong eg har komme heim igjen veit eg at det ikkje er siste gong eg reiser dit. Som dei seier: "Once the sand of Africa gets in your shoes, it will always lead you back." ;) Folket i Sør-Afrika er utruleg varierte med ei samling av mange ulike kulturar, religionar og personar. Desse har vist meg eit heilt særeigent humør og humor og er gjestfrie som få (sjølv om zambiarar er endå meir gjestfrie i mine auge). Dei er oppriktig interessert når dei møter deg, og vil så gjerne at du skal ha det bra. Sjølv om dei har sine utfordringar, vil dei hjelpe andre så godt dei kan og du kan vere sikker på at du får deg ein god latter i løpet av ein samtale. Mange av dei folka eg har møttt har vore utruleg engasjerte og har lyst til å gjere Sør-Afrika til eit betre land å leve i, for fattig og rik. Elevar som lærarar og professorar. Dette gjer meg eit stort håp, for som ein av mine andre store heltar, Desmond Tutu seier: "Do your little bit of good where you are. It's those little bits of good put together that overwhelm the world". Når så mange av dei eg har møtt er så engasjerte og har eit oppriktig ynskje om å forandre situasjonen for samfunnet rundt seg, er eg overbevist om at dei vil få det til, litt etter litt.
"I want to see like South Africa in future many people being educated. Because I saw that many people are struggling because some of them didn't get the change to go to school, so I think that maybe it could change the situation in future for that following generation" (Afrikansk jente 17 år, på den 'fattige' skulen).
"I would like to study and to follow my education now and to study more afterwards, cause I really, I find it interesting that our law in our country has very big gaps of which the criminals tends to jump through, so I would like to close those gaps. And especially in society today cause alot of crime has come from unemployment and poverty so as a, as an attorney I see myself trying to just close those gaps, trying to bring the country back together". (Farga gut 18 år, på 'middel'-skulen.
Legg ved nokre bilete av noko av det eg har opplevd dei siste månadane. Takk til alle som har fulgt med på bloggen min denne gongen også! (Kanskje blir det nokre innlegg etter kvart som masteren tek form, me får sjå!) Siyabonga (tusen takk) og sala kahle (hadet bra)!
Det verkar veldig lenge sidan eg og Knut Are var i Zambia!
Strandliv i Amanzimtoti ei helg...
..snømannlaging nokre dagar etter..
.. og strandliv i Durban neste dag. Sør-Afrika er verkeleg variert! Både i natur, folk og ver!
Helgetur til Cape Town, og vintur
Besøk til dagsenter for fattige og foreldrelause barn
Fekk sett den nye statuen av Mandela to gonger.
Besøk av pappa og tur til Spionkop
Tur til Drakensberg
World's View
Kamberg og gruvekunst
